Sykkeltur...........

Satt på Facebook, og ble invitert med på sykkeltur i morgen rund Sør-Kvaløya, og vips kom jeg på en historie jeg må dele med dere.

Det var det herrens år jeg var konfirmant. Jeg hadde kjøpt meg for pengene jeg fikk - symaskin, skinnjakke og en 12 girs racersykkel med tilhørende TYNNE racing-dekk. Sykkelen i seg selv var fin og flott - gull metallic og stolt som en liten drittunge over å ha kjøpt sykkelen selv.

Vel Bente - min aller besteste venninne fra barndommen - og jeg fant ut at vi skulle sykle oss en tur siden vi ikke hadde noe å ta oss til disse sommerdagene. Familien til Bente har en gård i Meistervik i Malangen, og HIT skulle vi da altså sykle. Vi startet på lørdagen på formiddagen og syklet om Vikran - så vi kunne ta fergen over til Malangen. Dette var den korteste veien. Det Bente hadde "glemt" å fortelle var at det var grusveier i det øyeblikket vi kjørte av ferga. Dere kan vel selv tenke dere hvordan det var å sykle, med som sagt, en racingsykkel med tynne dekk. (På godt nord-norsk - JÆVLI). Vel vi kom da frem til gården og tilbragte resten av dagen på magen foran tv-en, liggende å spise mat osv.

Ellen, mammaen til Bente, spurte om ikke vi bare kunne ta bussen tilbake til byen sammen med henne, men NEIDA...... vi skulle sykle hjem også. Bente spurte jo om vi kanskje heller ikke skulle sykle om Vollan, for et par kilometer mot Vollan så var veien blitt asfaltert, og akkurat da virket asfalt som skumgummi for meg.
Så søndag ettermiddag startet vi på vår ferd tilbake til byen - om akkurat Vollan og asfalten. Bente hadde jo da unnlatt å forklare for meg HVOR mye lengere veien var om Vollan, og hadde jeg visst da hva jeg syklet mot - hadde jeg helt klart syklet på grusveien og tatt ferga.

Som sagt syklet vi etter at vi hadde spist middag - og Ellen hadde fikset oss matpakke som vi skulle ha på veien. Vet ikke nå hvor lang veien om Vollan var den gangen, men vi brukte godt over 12 timer på å komme oss hjem til byen. Da vi kom til Hundbergan hadde æ så ont i "ræva" av å sykle at jeg satt å fantaserte om at et eldre ektepar med tom tilhenger skulle synes synd på oss og plukke oss opp. Da vi kom hjem igjen var klokka ganske nært 05:00 på mandags morgen.

De neste dagene ble stort sett tilbragt stående og liggende på magen. Aldri før har vel turen fra den gamle "Tromsøsvingen" vært lengere og bakken opp brua brattere. Enda værre var det jo å skulle få sykkelen opp alle bakkene hjem. Men hjem kom vi og sykkelen ble låst og ikke rørt mer den sommeren.

Fant jo ingen bilder fra denne turen, men jeg er ganske sikker på at Bente har bilder fra den. Her er iallefall et bilde av Bente (halve henne) og lillesøteWenche ;-) Som sagt vi har kjent hverandre fra før jeg kunne gå, og har opplevd mye sammen.