Nytt år - nye muligheter...

Jeg har startet året 2011 med å være syk. Det ene etter det andre, og det kan bare bety en ting - at imunforsvaret mitt er på lavmål. Når sant skal være sagt så har jeg i grunnen forståelse for at det blir slik når ting rundt meg ikke er helt som det burde - eksem har jeg fått igjen på toppen av alt.

Jula har kommet og gått, Mathilde har vært hjemme og reist igjen. For begges vedkommende så er de savnet - Mathilde mer enn jula, men det er ikke så lenge til jeg ser henne igjen. Det er noe eget med henne. Alltid smilende, blid og morsom. Dessuten så liker hun å gå med mammaen sin på kafé. Det blir ikke det samme med Erik - og Johan-Kristian har ikke vært med meg å handlet på MANGE år. Tidene endrer seg, ungene vokser til og blir store. Når jeg ser tilbake i dag så har jeg har fått 3 barn som har utviklet seg til å bli 3 selvstendige mennesker på hver sin måte. Johan-Kristian den fornuftige - Mathilde den "høytsvevende" som sin mamma og Erik som er en glad blanding av disse 2 storesøskenene sine. Beskrivelsen av disse 3 er i grunnen veldig morsom. Hvis du setter alle 3 på taket av et hus og sier hopp, ser Johan-Kristian at det er høyt og klatrer ned, Mathilde oppdager i luften at det var veldig høyt og Erik ser på Johan-Kristian og følger etter han ned stigen.

Men tilbake til i dag. I dag tok jeg meg en aldri så liten tur utenfor døra for å kjøpe garn. Har etter mange år blitt bitt av håndarbeidbasillen som tydeligvis veldig mange er bitt av nå om dagene. Trude var med og turen gikk til Snarby Strikkestudio - og da vi kom dit oppdaget vi at det var salg.... MEKKA!!!!! Tok meg i det og handlet bare noe svart Eskimo for å strikke en svart veske. Kjøpte noen nøster med orangemelert garn fordi det var så Mathilde også kjøpte jeg 3 nøster med et garn som heter Noro som jeg har strikket genser til Bonni av. Heftig som jeg er så strikket jeg ferdig genseren til henne, heklet kant rundt halsen og tredde den over henne, og oppdaget at den var ca. 10 cm for kort i ryggen. Det er bare en ting å gjøre da - rekke den opp og forlenge den, men det blir ikke før imorgen for nå ligger hun og sover med genseren på seg.

Håper formen bedrer seg, for etter turen ut idag så fant jeg fort ut at jeg ikke er frisk ennå. Får ta tiden til hjelp og håpe på snarlig bedring. Har liksom ikke tid å være syk heller. Tenk alt jeg går glipp av.........

Until next time.

Wenche