Wenches hverdag

Magicpower's Memphis

2011-09-04T14:04:00.000-07:00

Memphis.

2011-08-09T12:35:00.000-07:00

Sitter her å prøve å forstå hva vi har fått kjøpe fra Kennel Magicpower. Memphis har vært på 7 utstillinger i Norge, og hittil fått 4 cert. Han har vært BIR 3 ganger og BIM 1 gang. Har jo skjønt av folk at han er fantastisk flott, og det burde vel begynne å gå opp for meg hvor bra han er når han i helga ble 2. Best In Show, bare slått av en Sheltie som visstnok har gjort det bra over hele Norge på utstilling.

Memphis har av sine oppdrettere fått nytt "kallenavn" - New Mr. Big. De har hele tiden ment at han er den beste de har avlet, og jeg begynner etterhvert å skjønne at dette er faktum. For oss har han hele tiden vært et herlig tilskudd i flokken. Han elsker å leke me Cora, forguder Lilli og synes Hjalmar er den tøffeste av de tøffe. Han er en klovn, han er dum og deilig, har et herlig gemytt og i tillegg er han et fantastisk eksemplar av rasen eksteriørt.

Har gått gjennom bilder jeg har av Memphis fra vi fikk han frem til i dag, og tenkte jeg skulle dele disse med dere.

Memphis og Cora fant fort tonen - og leker dagen lang.

Den størtste helten er Hjalmar.

Memphis og banden fikk et bein i november, som de hadde glede av i flere mnd.

Da vi giftet oss fikk Memphis være med på "photoshooten".

Memphis 5 mnd.

Memphis snart 9 mnd gammel.

Memphis i Oulu nesten 1 år gammel.

Jeg er hellig overbevist at Memphis mener og tror at menneskene er til for å kose med han.

Mor og godgutten på utstilling på Leknes. Her er han akkurat blitt 1 år gammel.

Memphis og premiefangsten fra Lofotutstillinga 2011.

Sykkeltur...........

2011-07-27T11:59:00.000-07:00

Satt på Facebook, og ble invitert med på sykkeltur i morgen rund Sør-Kvaløya, og vips kom jeg på en historie jeg må dele med dere.

Det var det herrens år jeg var konfirmant. Jeg hadde kjøpt meg for pengene jeg fikk - symaskin, skinnjakke og en 12 girs racersykkel med tilhørende TYNNE racing-dekk. Sykkelen i seg selv var fin og flott - gull metallic og stolt som en liten drittunge over å ha kjøpt sykkelen selv.

Vel Bente - min aller besteste venninne fra barndommen - og jeg fant ut at vi skulle sykle oss en tur siden vi ikke hadde noe å ta oss til disse sommerdagene. Familien til Bente har en gård i Meistervik i Malangen, og HIT skulle vi da altså sykle. Vi startet på lørdagen på formiddagen og syklet om Vikran - så vi kunne ta fergen over til Malangen. Dette var den korteste veien. Det Bente hadde "glemt" å fortelle var at det var grusveier i det øyeblikket vi kjørte av ferga. Dere kan vel selv tenke dere hvordan det var å sykle, med som sagt, en racingsykkel med tynne dekk. (På godt nord-norsk - JÆVLI). Vel vi kom da frem til gården og tilbragte resten av dagen på magen foran tv-en, liggende å spise mat osv.

Ellen, mammaen til Bente, spurte om ikke vi bare kunne ta bussen tilbake til byen sammen med henne, men NEIDA...... vi skulle sykle hjem også. Bente spurte jo om vi kanskje heller ikke skulle sykle om Vollan, for et par kilometer mot Vollan så var veien blitt asfaltert, og akkurat da virket asfalt som skumgummi for meg.
Så søndag ettermiddag startet vi på vår ferd tilbake til byen - om akkurat Vollan og asfalten. Bente hadde jo da unnlatt å forklare for meg HVOR mye lengere veien var om Vollan, og hadde jeg visst da hva jeg syklet mot - hadde jeg helt klart syklet på grusveien og tatt ferga.

Som sagt syklet vi etter at vi hadde spist middag - og Ellen hadde fikset oss matpakke som vi skulle ha på veien. Vet ikke nå hvor lang veien om Vollan var den gangen, men vi brukte godt over 12 timer på å komme oss hjem til byen. Da vi kom til Hundbergan hadde æ så ont i "ræva" av å sykle at jeg satt å fantaserte om at et eldre ektepar med tom tilhenger skulle synes synd på oss og plukke oss opp. Da vi kom hjem igjen var klokka ganske nært 05:00 på mandags morgen.

De neste dagene ble stort sett tilbragt stående og liggende på magen. Aldri før har vel turen fra den gamle "Tromsøsvingen" vært lengere og bakken opp brua brattere. Enda værre var det jo å skulle få sykkelen opp alle bakkene hjem. Men hjem kom vi og sykkelen ble låst og ikke rørt mer den sommeren.

Fant jo ingen bilder fra denne turen, men jeg er ganske sikker på at Bente har bilder fra den. Her er iallefall et bilde av Bente (halve henne) og lillesøteWenche ;-) Som sagt vi har kjent hverandre fra før jeg kunne gå, og har opplevd mye sammen.

Utstilling...........

2011-07-06T01:45:00.000-07:00

Forsiktig må jeg begynne med å si at utstillingsåret for oss startet ikke når jeg hadde planlagt. Klarte ikke å få Cora i pels til NKK Harstad, og jeg reiste aldri til NKK Bergen med Bonni. I ettertid kan jeg sitte å irritere meg over det, men jeg har absolutt ingenting igjen for å gjøre det.

MEN når det er sagt så stilte jeg med 5 hunder på Tromsø Hundeklubb og Norsk Dalmatinerklubb sine utstillinger i Tromsø i mai. Cora ble beste tispe begge dagene, og oppdrettet med Cora, Bonni, Dixi og Chiba ble 2. Best In Show Oppdrett begge dagene.

Memphis ble BIM og fikk sitt 1. cert på første dagen. 2. dagen ble han 2. beste hanne med CK - for en dommer som dagen før nesten ikke premierte juniorer så vi er strålende fornøyd.

Baronesse Beatrice, Bianca Beeper, Countess Cleopatra og Cora Cornelia V Nordic Sephir.

BIM: Cora Cornelia V Nordic Sephir BIR: DiChi's Brash'n Bold med eier Oddrun Knutsen

BIM: Magicpower's Memphis BIR: Deestaff Cool Consept of Africa

Også fortsetter vi med utstillinger.

Erik og undertegnede deltok på Match-show i regi av Miniatyrhunklubben i Tromsø. Memphis ble slått ut i kvartfinalen av Cora, og Cora vant hele showet. Erik handlet Cora gjennom hele showet. Om han var interessert i å stille hund før ble ikke interessen mindre ved å vinne showet.

Vi skulle egentlig reist til Oslo på Terrierspesialen, men på grunn av "trege" Wenche fikk jeg ikke plass på fly med hund, og været sørpå gjorde at vi valgte å ikke kjøre. E6 sørpå var stengt på grunn av oversvømmelse flere plasser. Vi fant heller ut at vi da skulle stille på NKK i Trondheim, og tok med oss Memphis og Cora og kjørte langs E6 - Bare for å få det ut av systemet - DRITTVEIER.

Lørdagen var det utstilling arrangert av Norsk Terrierklubb avd. Trondheim, og Memphis ble beste og eneste junior-hanne med CK - til slutt ble han plassert nr. 3 i Beste Hanhund Klasse. Dommer for dagen var Maija Mäkinen, morsom dommer å stille for. En dommer du helt klart kunne følge i bedømmelsen og alle ble dømt over "samme kam". Hunder med "feil" fikk blått og gult. Dette gikk gjennom hele hanhundklassen. Tispene orket jeg ikke å se på - ville heller inn til Leangen å få satt opp teltet til neste dag.

Også på søndagen ble Memphis beste jr. og eneste med CK. Men ble uplassert i BHK. Da Cora skulle inn i ringen var det jo selvfølgelig begynt å regne. Cora fikk Ex og CK og ble plassert som nr. 2 i AUK. I Beste Tispe Klasse ble hun plassert som nr. 2. Dette er jeg strålende fornøyd med siden Cora ikke hadde optimal pels. Dommeren sa at med optimal pels ville hun vunnet tispeklassen, men at hun måtte bedømme det hun så idag, og det er helt greit. Cora er en vakker tispe - det er ingen tvil om det. Hun har sine feil, men hittil er det bare en dommer som har påpekt dette uten at dette hadde noe å si på bedømmelsen av henne.

Neste helg skal vi reise til Oulu å stille Memphis, og Lilli får være med som reisefølge.

Et tilbakeblikk...

2011-04-28T12:24:00.000-07:00

Var i kjelleren i dag å ryddet frem "kjekt å ha" ting - som Thomas ikke synes er "kjekt å ha". Fant da min barnebok. Du vet en sånn "Da du var liten-bok" som er skrevet av mamma og pappa. Pappa var veldig delaktig i skrivingen av min bok helt til jeg var 11 mnd., og det er ikke mulig å skille mellom mammas og pappas skrift. Eneste er at pappa skriver med litt rundere bokstaver enn mamma. Men det er få som klarer å skille de fra hverandre.

Liten Wenche - i dåpskjolen - men dette er ikke fra dåpen min.

Syntes det var så morsomt å lese den igjen at jeg skal dele noe av skriftene med dere.

"Første gang
Du kunne sitte: Vi hadde babystol og i den satt du da du var 6 uker.
Du krabbet: Du krøp med armene så dro du resten av kroppen etter.
Du reiste deg: Ja du var bare 6 mnd da du reiste deg i grinda så du var snar.
Du tok dine første skritt: Da du var 9 mnd og du du var 10-11 mnd gikk du over alt og flink til å klatre var du no også en hadde nok med å passe på deg for du var jo aldri redd om du falt du måtte opp og prøve på nytt.
Men du kan tro du var en vital liten pike nesten som en gutt.

Dine kjæreste leker:

Var byggeklosser, og små dyr, og litt med dukker kunne du jo og leke med for du hadde flere av dem.
Dine lekekammerater:
Bente var din veninde hjemme i gata, og ellers har du mange venner i barnehagen, og ikke å forglemme Runar.
Du likte godt:
Å pynte deg kan du tro, og du var nokså bestemt liten frøken. Dukkevogna likte du no å kjøre sånn av og til.
Derimot like du slett ikke:
Å greie håret ditt, og vi var rett som det uvenner for det. Oljebuksa og jakken likte du slett ikke."

Wenche og bestevennen fra barndommen Runar på 1. skoledag

Sjeselong, tv, strikking og pc.......

2011-01-16T14:48:00.000-08:00

Vi avsluttet i grunnen fjoråret med å kjøpe oss ny sofa. Var på salg på Skeidar og fant denne fine sofaen med hjørneløsning + sjeselong. Sofaen er beregnet til hard bruk, og dermed så har også hundene fått lov å innta sofaen. Jeg har full forståelse for de som ikke ønsker å ha hunden sin i sofaen, men her i vårt hus har vi tillatt dette. Jeg trives bedre i sofaen enn på gulvet. Det betyr at skal jeg kose med hundene så gjør jeg det helst i sofaen. Du kan jo prøve å gjette hvor jeg sitter når jeg koser meg i sofaen?

Som skrevet tidligere så har jeg startet året med å være syk, men heldigvis er jeg frisk og relativt rask igjen. Om ikke annet så er jeg i det miste feberfri så jeg slipper å være hjemme, og jeg skal med andre ord på arbeid igjen i morgen. Uken som har gått har vært lang, men det har vel mye med det å gjøre at jeg ikke kunne eller klarte å gå ut.

Jeg bekrefter herved at jeg har funnet ut at jeg må ha vært en grusom unge å ha i hus når jeg var liten og var syk. Selv om jeg hadde mye i feber så kunne jeg ikke ligge å bare bli frisk. Nei jeg måtte sysselsettes og underholdes, å ligge å ikke gjøre noe var fremmed for meg.

I dag har jeg stort sett bare sittet i sjeselongen og strikket, sett på tv og vært på pc-en. Innimellom slagene har jeg laget middag og tovet vesken under som jeg startet på idag, og som jeg da også har gjort ferdig. Oppskriften på denne fant jeg på http://www.dropsdesign.no/ og var i grunnen lett å strikke. Jeg oppdaget jo at jeg ikke hadde kjøpt nok nøster til å følge oppskriften, så jeg laget min egen versjon av den. Ifølge oppskriften skulle det gå med 550 gr med Eskimo-garn, men jeg forkortet den og laget ikke bobler på baksiden, så det gikk bare med 350 gr.

Lurer på om jeg skal sy inn noen perler på den innimellom boblene, men jeg må "tygge" litt på det. Vesken var som sagt enkel å strikke og Eskimo var et herlig garn å strikke med, men drygt er det ikke.

Nytt år - nye muligheter...

2011-01-12T15:10:00.000-08:00

Jeg har startet året 2011 med å være syk. Det ene etter det andre, og det kan bare bety en ting - at imunforsvaret mitt er på lavmål. Når sant skal være sagt så har jeg i grunnen forståelse for at det blir slik når ting rundt meg ikke er helt som det burde - eksem har jeg fått igjen på toppen av alt.

Jula har kommet og gått, Mathilde har vært hjemme og reist igjen. For begges vedkommende så er de savnet - Mathilde mer enn jula, men det er ikke så lenge til jeg ser henne igjen. Det er noe eget med henne. Alltid smilende, blid og morsom. Dessuten så liker hun å gå med mammaen sin på kafé. Det blir ikke det samme med Erik - og Johan-Kristian har ikke vært med meg å handlet på MANGE år. Tidene endrer seg, ungene vokser til og blir store. Når jeg ser tilbake i dag så har jeg har fått 3 barn som har utviklet seg til å bli 3 selvstendige mennesker på hver sin måte. Johan-Kristian den fornuftige - Mathilde den "høytsvevende" som sin mamma og Erik som er en glad blanding av disse 2 storesøskenene sine. Beskrivelsen av disse 3 er i grunnen veldig morsom. Hvis du setter alle 3 på taket av et hus og sier hopp, ser Johan-Kristian at det er høyt og klatrer ned, Mathilde oppdager i luften at det var veldig høyt og Erik ser på Johan-Kristian og følger etter han ned stigen.

Men tilbake til i dag. I dag tok jeg meg en aldri så liten tur utenfor døra for å kjøpe garn. Har etter mange år blitt bitt av håndarbeidbasillen som tydeligvis veldig mange er bitt av nå om dagene. Trude var med og turen gikk til Snarby Strikkestudio - og da vi kom dit oppdaget vi at det var salg.... MEKKA!!!!! Tok meg i det og handlet bare noe svart Eskimo for å strikke en svart veske. Kjøpte noen nøster med orangemelert garn fordi det var så Mathilde også kjøpte jeg 3 nøster med et garn som heter Noro som jeg har strikket genser til Bonni av. Heftig som jeg er så strikket jeg ferdig genseren til henne, heklet kant rundt halsen og tredde den over henne, og oppdaget at den var ca. 10 cm for kort i ryggen. Det er bare en ting å gjøre da - rekke den opp og forlenge den, men det blir ikke før imorgen for nå ligger hun og sover med genseren på seg.

Håper formen bedrer seg, for etter turen ut idag så fant jeg fort ut at jeg ikke er frisk ennå. Får ta tiden til hjelp og håpe på snarlig bedring. Har liksom ikke tid å være syk heller. Tenk alt jeg går glipp av.........

Until next time.

Wenche

Fra frøken til frue på 5 minutter............

2010-12-05T11:50:00.000-08:00

19.11.2010 ble Thomas og jeg gift. Det var en liten intim seanse med nærmeste familie og venner. Unger, forlovere, et vennepar og fotografen Tor Ørjan.

Thomas og jeg har vært samboere i 16 år, og det var vel i grunnen bare latskap som har stoppet oss tidligere. Jeg har bearbeidet han i minst 14 år for om vi skulle gifte oss, men det ble bare ikke sånn. Egentlig hadde vi tenkt å gifte oss utenfor Norges grenser, men det viste seg at det ble mye papirer hit og dit, så da han sa: "Skal vi bare gifte oss på Tinghuset?" måtte jeg smi fort.

Brudekjolen ble kjøpt lørdag den 13.11. - dato og tidspunkt for bryllupet ble fixet 5 minutter før jeg gikk inn til folkeregisteret for å få sendt papirene avgårde for prøving mandag den 15. Saksbehandlingstiden er i utgangspunktet 3 uker, men de gjorde et unntak for oss siden vi hadde fått dato og klokkeslett. Siden det er kaldt og vinter i Tromsø fant jeg ut at jeg måtte strikke meg en poncho, og denne ble jeg ferdig med på mandag den 15. Det kjentes i armene dagene etter, men jeg passet på å ikke klage over dette til noen her hjemme.

Blomster kjøpte Trude og jeg på Rema1000 - nydelige roser, brudeslør og perler på snor. Buketten ble bundet av Trude, og bruden var kjempefornøyd med jobben.

Torsdagskvelden kom Mathilde hjem for å være med på denne "store" begivenheten. Jeg er kjempeglad for at hun fikk ta seg fri for å gjøre det. Hadde ikke blitt det samme uten henne her.

Bryllupsmiddagen besto av ruccolasalat St.Kristinaskinke fra Gilde, Entrecote fra Gilde og rett og slett vaniljeis til dessert. Noe for enhver gane. Alt stelt i stand av Trude og Ståle.

Thomas sendte melding til familien sin om at han skulle gifte seg. Vel - svaret fra de var som ventet - noen gledet seg med oss, og andre ikke. Men man kan da ikke behage alle heller. Tante Inger kom innom etter vielsen - og ble servert boblevann før hun dro hjem. Fra tante Mai fikk jeg noe blått og et lite kort med diktet:

Something old (Vel - er vel ikke akkurat nyeste årgang........ )

Something new (Ny kjole)

Something borrowed (Trudes ring)

Something blue...... (som jeg hadde på meg hele dagen)

Fredagen fikk jeg fri fra jobb, men bryllupsreisen fikk jeg ikke fri til. Så forloverne reiste alene på bryllupsreisen vår. Johan-Kristian og Christoffer fikk vår tur, og jeg tror de koste seg alle 4 på sin måte.

Bryllupsnatten tilbragte vi på Rica Grand hotel. Gunn fixet suite til oss med frokost på sengen. Litt av en overraskelse var det for vi hadde ingen peiling på dette. Tusen takk Gunn. Dagen derpå inntok vi en fantastisk frokost - også fikk jeg morgengave fra min mann. En nydelig Guess-klokke som jeg lenge har gått å "siklet" etter.

Ja nå har vi da vært gift i 16 dager. Det eneste som har fremkommet av dette er at vi begge føler at vi bare har vært dumme som ikke har gjort dette før.

Jeg må bare takke Trude og Ståle for en fantastisk middag og for et alltid like fantastisk vertsskap, Katrine og Jonny for at dere ville dele dagen med oss, Tor Ørjan for at du orket å ta alt fotoutstyret med deg til byen for å forevige dagen vår, Kirsti for at du orket å hilse på, Mathilde fordi at du orket å komme hjem, Johan-Kristian og Erik fordi dere er de dere er og Thomas fordi du til slutt tok til vett...

Grønne fingre........?

2010-11-08T08:16:00.000-08:00

Eller kanskje ikke....

En ting er iallefall sikkert - noen planter trives i et hjem med nesten ingenting stell. Jeg har 3 Hoya som gir meg blomster oftere og oftere, men selvfølgelig har jeg ingen bilder av de no.

Jeg fikk min første orkide da bror døde av Silje og Johan i Bergen. For det første var jeg rimelig sikker på at jeg aldri ville få den til å overleve, men jeg har bevist det motsatte. Den har sågar laget ny plante og nå kommer den også med skudd med nye knopper. Nå bare gleder jeg meg til å få blomster på den igjen. Hva jeg skal gjøre med den nye planten som er kommet på toppen av et tidligere blomsterskudd vet jeg ikke, så inntil videre får den bare være der den er.

Brors orkidé

Denne orkidéen har faktisk overlevd hos meg og mitt minimale stell i snart 3 år. For snart 2 år siden fikk jeg min 2. orkidé da mamma døde. Også denne var fra Silje og Johan. Denne har fått et nytt blomsterskudd som har masse knopper.

Mammas orkidé

Her i Tromsø går livet sin vante gang. Vinteren er her med alt det medfører. Sne, sne og atter sne. Jeg mener bestemt at jeg ikke er skapt for vinter, men når man da en gang bor her får man bare gjøre det beste ut av det. Jeg har sagt til Thomas at jeg ikke skal være pensjonist i Norge. Til det er eldreomsorgen for dårlig. Så når den tid kommer skal jeg ta med meg det jeg har kjært og flytte til varmere strøk. (Bare så synd det er så lenge til.)

Klem fra vinterland.

Livet er ikke bare burde..........

2010-11-05T04:39:00.000-07:00

Huff.

Registrerer at jeg er fraværende både på denne bloggen og den andre bloggen min, men det har egentlig sin enkle forklaring. Jeg arbeider og går på fagskole. Jeg har tenkt å få et papir som sier jeg er selger, og jeg håper jeg kommer til å stå på eksamen.

Jeg burde dessverre gjort så mye mer.. Jeg burde som sagt skrevet mer i bloggene mine, jeg burde tatt mere vare på helsa mi, jeg burde absolutt dratt på besøk til mamma, pappa, bror, bestemor og bestefar på kirkegården. Jeg skjemmes å si at jeg faktisk ikke har vært der siden jula ifjor. Grunnen burde jeg ikke legge ut her - og jeg tror faktisk jeg lar det være ;)

Jeg burde stelt bedre med meg selv, og jeg burde absolutt begynt å trene mer - "støttemedlemskap" på treningssenter er bare rett og slett forkastelig. Jeg burde være flinkere til å holde kontakt med mine venner og jeg burde iallefall blitt ferdig med å fôre døråpninga inn til stua....... Livet er ikke bare burde, burde.

Jeg har derimot startet et lite prosjekt som består i å utnytte mine evner i håndarbeid, og dette koser jeg meg med. Jeg har laget halsbånd til hundene, jeg har sågar solgt noen også. Jeg har begynt å hekle på et lite teppe. Også har jeg laget nytt putetrekk til et par sofaputer med heklet rose og løkkesøm. Koser meg med dette, og det skal jeg fortsette med.

Teppet blir i ren ull i garn Kitten mohair, og jeg håper det blir skikkelig mykt og varmt.

Puta har jeg trukket med grå fleece og rosa er heklet i lys lilla ullgarn.

Ha en fin dag

Plages, plages, plages.......

2010-03-17T10:53:00.000-07:00

Jeg får ikke lagt ut nytt innlegg i den vanlige bloggen min så jeg prøver her istedet.

20. februar satt Thomas og jeg sammen med Trude og Ståle nesen sørover. Nærmere bestemt til Hotel Parissio Sentido i Side i Tyrkia. Det ble en uforglemmelig tur med greit sommervær. Omtrent som Tromsø på sine beste sommerdager. Dette passer jo i grunnen meg veldig bra siden jeg jo ikke er så veldig glad i varme over 25 grader. Jeg har "lånt" bilder hos Trude som har satt de sammen i fine rammer, og her kommer et lite utvalg.

Første stoppested fra lørdag 20. til søndag 21.2. var på Gardermoen Gjestegård hvor vi alle fikk plass i en seng under kveldens tv-titting. Koselig, og undertegnede sov stort sett hele tiden.

2 gode venninner på en av våre mange turer frem og tilbake til Radisson Blu Hotel på Gardermoen. Da det skulle vise seg at flyet vårt fikk motorproblemer så fikk vi utsatt avreise til Tyrkia med 2 dager, men til tross for utsettelsene så var humøret og selskapet på topp hele tiden.

Trude har laget denne flotte collagen med bilder av Thomas og meg tatt både på Gardermoen, på hotellet vårt i Side og i Side by. Side by var utrolig sjarmerende med gamle små hus som jeg liker. De første dagene vi var å handlet i Side var butikkselgerne forferdelig pågående og enkelte ganger ubehagelige, men siste dagen vi var der så kjørte politiet rundt i gatene og sa noe på tyrkisk, og dette tror vi var en påminnelse om at pågående selgere vil få butikkene stengt inntil 2 dager. Så siste dagen passet det meg å være handleturist i Side. Det kjekke med Tyrkia er jo alle de kopiene man får solgt av all slags merkeklær. Selgerne var åpen på at dette var kopier. Det kjekke med turen vår på denne tiden av året var jo at det var utenfor turistsesong og fjordårets kolleksjon så tingene var jo forferdelig billige. For å si det slik. Erik var veldig fornøyd med å få merkeklær for første gang i sitt liv.....

Dette folkens er Kebab laget på gammel tyrkisk måte. Stekt i leirgryte i ovn, og kakkes åpen før servering. Smakfult, fantastisk og herlig. I tillegg fikk vi spesial-bevertning av servitøren i form av tips og råd om hva vi bør kjøpe og til hvilken pris. Så for å si det pent så handlet vi mye for lite penger etter dette måltidet.

Det siste bildet er fra vårt besøk på hotellets kinesiske á la carte resturant. HELT fantastisk mat og hyggelige servitører. Vi fikk velge mellom flere retter og jeg valgte Vårruller til forrett, Sprøstekt and til hovedrett og til dessert valgte jeg begge variantene; frityrstekt is og frityrstekt banan. Denne kvelden går vel inn i historien som den mest vellykkede kvelden. Vi ble kjent med de pensjonistene som hadde tilholdssted rundt baren. Dagen etter smilte og hilste nesten alle vi møtte til oss "The crazy norwegians........"

Denne ferien var vår første "voksen-tur", og alle var ble enige om at dette må vi gjenta. Det var godt å bare være kjærester igjen, og ikke bare mamma og pappa.....

Until next time....

Leker meg på nettet......

2010-01-05T10:10:00.000-08:00

Sitter å leker og leter på nettet etter nye morsomme ting å gjøre, og det nye idag er blogg.....
Denne siden Cute'n Cool snublet jeg over og da måtte jeg jo selvfølgelig prøve denne ut. Det var utrolig mange morsomme og flotte layouts for bloggen, så no sitter jeg da å lurer på om dette bare kan brukes på blogspot sine sider.... Må teste ut dette på egen blogg.

Until next time.

Wenche